FLYREDD og kampen om kontroll

Det å ta fly i Norge sammenlignes ofte med det å ta bussen. Vi flyr mer enn noen gang. Det er et fremkomstmiddel, det er hurtig, effektivt, dessuten er det ofte rimeligere å ta fly enn både buss og tog mellom byer i Norge, for ikke å snakke om til utlandet. Vi reiser fordi vi ønsker gode opplevelser, vi reiser fordi det er mennesker vi ønsker å møte. 

flygende_mann

Men det å fly er ikke like ukomplisert for alle. Det sies at minst 30 % av alle som flyr føler en eller annen grad av frykt. Frykt er energitappende. Å prøve og holden frykten under kontroll er en kamp i seg selv. 

Flyredd, er ingen diagnose. Det er ikke noe galt med deg om du frykter å fly. Egentlig er det en naturlig reaksjon på en unaturlig situasjon. Det er jo ikke naturlig at vi befinner oss der oppe i skyene! Likevel, har teknologien gjort dette mulig. 

De fleste synes dette er helt strålende, men av ulike grunner er det andre som ikke helt kan slå seg til ro og føle at dette er en trygg måte å reise på. Bare tanken på å fly kan for disse oppleves så farlig at kroppen øyeblikkelig går i beredskap. En medvirkelende faktor til flyangst kan også være at vi mennesker er grunnleggende redde for høyder. Så, instinktene våre bidrar, problemet sitter ikke bare i tankene. Når denne frykten oppstår, og det å tenke eller snakke seg selv til rette ikke lenger er mulig, hva gjør du da for å håndtere angsten? De fleste jeg treffer om bord gjør igjen ting, de mangler mestrings strategier.  

Av og til hører jeg noen si at hvis de kunne styre flyet selv, da hadde de ikke vært så redd. Mangel på kontroll, er det som plager dem. Vi er opptatt av kontroll, kontroll skal gi oss trygghet. Men hva er det egentlig vi kan kontrollere i livet? Hva slags kontroll er vi ute etter? Ønsket om å styre flyet, for å minimalisere frykten, er ofte et desperat ønske om konkret å gjøre noe. Ta tak i situasjonen. Det kan også være et spørsmål om tillit, eller mangel på sådan. Kan jeg virkelig stole på at andre ivaretar min sikkerhet?

 Piloter, politi, militær, racerbilsjåfører og kabin crew er eksempler på yrkesgrupper som trener jevnlig på å kunne prestere og fungere under høyt stress. Det er ikke alltid slik at du kan ha kontroll på ytre omstendigheter. Vi kan trene på ulike scenarier, men det som er vel så viktig er å trene opp sin egen atferd, trene slik at reaksjonen er mest mulig hensiktsmessig selv om du ikke kan kontrollere omstendighetene. Det vi vet er at når stress (og angst) øker får vi mindre tilgang til den rasjonelle hjernen. Derfor kan vi ikke kun stole på mentalkapasiteten når vi skal fungere under stress. Vi må ta noen konkrete håndgrep. Leaning by doing. Så vi trener og vi repeterer. Det er som å lære å sykle, det holder ikke kun med teorien.

 Men hva har dette med flyredde å gjøre? Jo, vi kan overføre denne kunnskapen, rett og slett lære noen metoder for å redusere stress og angst reaksjoner ved trening. Ved å aktivere muskulaturen og fokusere oppmerksomheten om enkle, rytmiske bevegelser, lures hjernen til ikke å skru på de ulike alarmklokkene, de som varsler fare. På denne måten kan du innhente deg selv og gjenvinne kontrollen. Bevegelse og takt skaper ro, orden og forutsigbarhet i nettverkene i hjernen. Den gjør at uro faller til ro. (Læringsnøkkelen. 2010. Britt Fadnes, Kirsti Leira, Professor Per Brodal). Dessuten kan du ikke bli stiv av skrekk når du er i bevegelse.

Frykt er en følelse, følelser kan være til god hjelp, men de kan også være både plagsomme og irriterende. Frykt kan være hensiktsmessig i noen situasjoner, i andre situasjoner er den det ikke. Av og til overdriver den. Men en ting er sikkert. Frykt er ikke fakta.

 

This entry was posted in Blogg. Bookmark the permalink.

Legg inn en kommentar